Info
Egenproduksjon
Varighet: ca. 1 time

Premiere:
7. mai 2026

Øvrige forestillinger:
8.-9. mai
Medvirkende
I ROLLENE
Theo: André Lassemo
Niko: Jon Erik Myre
Statister: Emilia Haugland Trædal, Frøyja Deisz Røstenskar, Ida Venheim, Josefine X. Jørstad, Rakel Daling Waagø, Ronja Emilie Halvorsen Hansen

KUNSTNERISK TEAM

Dramatiker: André Lassemo
Komponist: Jon Erik Myre
Produsenter: André Lassemo og Jon Erik Myre
Manuskonsulenter: Kristian Landmark, Jon Erik Myre og Elisabeth Tangen
Scenograf: Richard Olsen
Lyddesigner: Kristian Bronebakk
Lysdesigner: Vic Phillipson
Teknisk avvikler: Anniken Leirkjær

STUDIOMUSIKERE

Fiolin: Arthur Boan
Cello: Carmen Bovéda
Piano/tangenter: Jon Erik Myre

PR

Plakatfoto: Gunstein Myre
Plakatdesign: Jon Erik Myre og Gunstein Myre
Markedsføring: Caroline Hansen
Forestillingsbilder og video: Gunstein Myre
Programdesign: Stig Morten Myre
Spillested
Qvarteret // Setesdalsveien 13, Kristiansand
Støttet av
Fond for lyd og bilde – Scene, Bergesenstiftelsen, Fond for utøvende kunstnere, Kristiansand kommune, Agder fylkeskommune, Fritt Ord, Fond for frilansere og Cultiva Ekspress
Takk til
Jørgen Skauge og Gro Kvanvig v/Demokratiuka og Kristiansand Kommune, Alf Olav Øye v/Qvarteret, Kraftverk, Scenekunst Sør, Rune Terjessen v/Skeie eiendom og familiene Myre og Lassemo.

Det som er igjen

av André Lassemo

En park. En natt. Et sted som snart skal forsvinne. Før maskinene kommer, før lyset skrus på og alt ryddes bort, møtes to menn i stillheten. Samtalen deres begynner forsiktig, nesten saklig, om orden, trygghet og fremtid. Men under språket ligger noe urolig og presser på. Minnene sitter i bakken, i luften, i pausene mellom ordene.

Det som er igjen er et tett og ladet drama der det politiske og det personlige glir over i hverandre. Et møte som gradvis utvikler seg til et psykologisk oppgjør om ansvar, skyld og hva som skjer når det vi har forsøkt å glemme, nekter å tie. Når morgenen nærmer seg, er det ikke lenger bare stedet som står i fare, men menneskene som står der.

Forestillingen er et kammerspill skrevet av André Lassemo, inspirert av den pågående debatten i Kristiansand om byrom, trygghet og hvem som får være synlig i byens sentrum. I spennet mellom byutvikling, opprydding og ønsket om kontroll undersøker stykket hva som skjer med både steder og mennesker som ikke passer inn.

Det som er igjen får urpremiere i et av de gamle lagerlokalene til Christiansands Bryggeri (CB). Publikum plasseres tett rundt handlingen, midt i rommet der oppgjøret utspiller seg, og blir vitner til en natt der stillheten ikke lenger lar seg rydde bort.

Se programhefte

Se bilder fra forestillingen

Medvirkende

André Lassemo
«Theo»

Jon Erik Myre
«Niko»

Richard Olsen
Scenograf

Kristian Bronebakk
Lyddesigner

Vic Phillipson
Lysdesigner

Anniken Leirkjær
Teknisk avvikler

Tilbakemeldinger fra publikum

«Nok en gang har vi latt oss begeistre av Kanon produksjon! «Det som er igjen» er en sterk forestilling som blir hos publikum, selv etter at siste replikk er sagt og applausen stilner. Det er en sterk historie som fortelles, og publikum blir med ettersom lag på lag av fasade og år med avstand skrelles bort og sannheten om de to på scenen avdekkes. Dialogen mellom dem er preget av gjentakelse, og vi forstår at her ligger også mye i det usagte. Dette er elegante grep vi kjenner fra både Fosse og Beckett. Det å velge et gammelt fabrikklokale på tidligere Christianssands Bryggeri som ramme for dramaet som utspiller seg på «scenen» er et meget smart grep. Publikum sitter bak gjerder og ser inn på «byggeplassen», nært skuespillerne, men likevel adskilt. Til og med lukt og temperatur gjør at opplevelsen føles naturlig og autentisk.

Etter å ha fulgt Kanon Produksjon gjennom flere år, kan vi helt klart si at duoen Lassemo/Myre nok en gang innfridd våre høye forventninger.»
– Karin og Tor Borøy

«En fantastisk rørende og hjertenær forestilling. De formidler en skjult hverdag fra den vi vanligvis opplever, og det stikker på mange måter. Jeg skjønner så utrolig godt hvor lett det er å sky bort og ignorere de som har falt ut av samfunnet, men jeg gråter for måten denne forestillingen minner meg på at vi alle er mennesker.
Lokasjonen, byen og skuespillerne samles til å fortelle en fantastisk emosjonell og tankefull historie om bybygging og samfunnsutvikling. Hva gjør vi med vår menneskelighet når vi velger å ikke dele den med de som kanskje trenger den mest
?

Ordentlig imponert av nyansene og måten de har formidlet denne såre tematikken på. Alle har nytte av å se dette.»
– Iver Asp